Et nyhetsbrev Gode Nyheter For Shanfolket sin tjeneste i Nord-Thailand.

Her kommer et vår-nyhetsbrev fra oss, og vi er litt mer personlige i dette nyhetsbrevet.

Vi har nå vært i Norge i over seks uker og har litt over to uker igjen. Tiden har gått fort! Vi ønsker å dele litt om hva vi har opplevd – særlig ett høydepunkt. I tillegg vil jeg ta med historier fra noen dager like før vi dro til Norge.

Men først vil jeg dele noe som betyr mye for meg: 1. mai har en spesiell betydning i mitt liv (se teksten under videoen).

Da Gud viste meg det unådde shanfolket

Bildet over er fra første gangen jeg besøkte shanfolket i 1999.

Det er 28 år siden – 1. mai 1997 – da Gud først viste meg og kalte meg til det unådde Shan-folket fra Myanmar. Den gangen hadde jeg aldri hørt om dem, og jeg visste ikke engang hvor de bodde. Da jeg først fikk høre om dem, var bare 0,02 % av Shan-folket kristne. I dag har tallet økt til 0,1 %. De er fortsatt blant de unådde, men det oppmuntrer meg å se hvordan Gud virker.

Dette kallet kom under en bønneskole med Ungdom i Oppdrag på Skjærgårdsheimen i Norge. 28 år senere, var jeg tilbake igjen – denne gangen sammen med min Shan-kone (se første bildet) – og jeg arbeider fortsatt blant Shan-folket. Det er et veldig spesielt minne for meg og en klar påminnelse om Guds trofasthet gjennom alle disse årene.

Jeg vil bare nevne noe viktig: Det har gått rykter ett sted i Norge om at Shan-folket allerede er nådd med evangeliet, men det stemmer absolutt ikke. De trenger fortsatt mye forbønn, og det er viktig at de ikke blir glemt!
Et folkeslag regnes som «nådd» først når minst 2 % av befolkningen er kristne. Det er fortsatt et godt stykke igjen før vi er der.

Jeg kan ikke dele hele vitnesbyrdet og historien i dette nyhetsbrevet, men du kan se videoen nedenfor eller besøke denne siden: https://bibelundervisning.com/kall/

Hva skjer i Thailand?

I påsken hadde vi bibelundervisning for de kristne i menigheten vår i Thailand. Vi fikk god hjelp av et team fra Bangkok som bidro med undervisningen. Det ble et veldig vellykket arrangement.

Ellers går det bra med tjenesten vår, som blir godt tatt hånd om av et kanadisk ektepar, teamet fra Bangkok (som var sammen med dem i nesten 3 uker) og vår trofaste stab, Nong Mon, som til sommeren skal begynne på universitetet i en annen by.

Sterke møter og vanskelige skjebner


Vi ønsker også å ta med noen historier som skjedde i en travel tid rett før vi kom til Norge i slutten av mars. De var intense, og vi opplevde mange sterke og utfordrende situasjoner.

—

En dag besøkte vi en tidligere elev fra lørdagsskolen vår på sykehuset. Hun er barnebarnet til en Shan-bestemor som går i menigheten vår. Denne jenta, som er på alder med vår mellomste datter på 13 år, har ingen foreldre og bor sammen med bestemoren og en tante. Vi har kjent henne siden hun var rundt sju år gammel.

Rundt nyttår ringte bestemoren oss fortvilet og fortalte at barnebarnet var gravid. Det viste seg at hun allerede var langt på vei, og torsdagen, før vi dro til Norge, fødte hun en liten gutt.

Faren til barnet er en over 20 år gammel mann som allerede er gift. Dette var et grovt seksuelt overgrep, og i Norge ville han fått en streng fengselsstraff. Likevel blir jenta beskyldt av mannens familie for at det var hennes feil. De har penger og innflytelse. Hun, derimot, er Shan, flyktning, foreldreløs og lever i fattigdom – uten rettigheter i det thailandske systemet.
Overgriperen lovet å betale for sykehusoppholdet, men de fikk likevel ikke mye hjelp fra ham.
For en urettferdig verden vi lever i!

Vi har dyp medfølelse for denne jenta og vil gjøre det vi kan for å støtte og hjelpe henne. Det kanadiske ekteparet som hjelper oss, vil følge opp og se etter henne mens vi er i Norge.


En familie i krise

En annen familie i menigheten vår har også gått gjennom en svært vanskelig tid.

Mannen i familien har lenge slitt med narkotika, og en dag han var ute for å kjøpe piller, ble han tatt av politiet. Han rakk å sende en kort beskjed til kona om at han var blitt fengslet, men etter det hørte ingen noe mer fra ham.

Kona var fortvilet. De har et lite barn på fire år, og hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Vi støttet henne i bønn, og hun fortsatte å komme på møtene våre. Etter nesten tre uker ble hun mer og mer desperat, men verken hun eller noen andre i familien våget å kontakte politiet.

Siden årsaken til fengslingen var narkotikarelaterte forhold, valgte vi i utgangspunktet ikke å engasjere oss. Men en onsdag morgen, uken før vi skulle dra til Norge, kjente Måkkham sterkt at vi måtte handle. Hun ringte kona og foreslo at de skulle dra til politistasjonen sammen for å prøve å finne ut hvor han var.

Der fikk de vite at han satt fengslet, og at de kunne besøke ham dagen etter. Da de møtte opp torsdagen, fikk kona endelig se mannen sin igjen. Samtidig fikk de beskjed om at han kunne løslates hvis de betalte kausjon.

Måkkham hjalp til med å ordne papirer og følge prosessen gjennom de ulike avdelingene på politistasjonen. Vi gjorde det klart at vi ikke kunne bidra økonomisk, men familien klarte å samle inn pengene som trengtes. Han ble løslatt samme dag.

Den torsdagskvelden hadde vi et sterkt husmøte der han selv delte hvor forferdelig det hadde vært å sitte i fengsel – han beskrev det som å være i helvete, og han ønsket seg ikke tilbake. Vi håper virkelig han har lært av denne opplevelsen, for hvis han faller tilbake, vil fengselsstraffen neste gang bli mye lengre.

Denne hendelsen ble også en sterk påminnelse om at vi alle en gang var fanget i syndens lenker – men at Jesus har satt oss fri. På husmøtet underviste vi om viktigheten av å ikke vende tilbake til det gamle livet, og om vår nye frihet i Kristus.

Nå, nesten to måneder senere, kommer han fremdeles på møtene våre og er engasjert. Be gjerne om at det må fortsette!

En oppmuntrende opplevelse

En jente vi har fulgt opp siden hun var rundt 13 år gammel, og som nå er rundt 21, delte en gledelig nyhet med oss en lørdag – hun har blitt en kristen. Det kom som en liten overraskelse, og Måkkham kunne ikke holde tårene tilbake. Ofte ser vi ikke umiddelbart fruktene av det vi sår, men i dette tilfellet har det vi plantet for åtte år siden båret frukt.

Vi er dypt takknemlige for at denne unge kvinnen, Nong Keow, nå har tatt imot troen på Jesus. Det minner oss om at Guds ord aldri vender tomt tilbake, men virker i menneskers hjerter over tid.

Hun har også vært en trofast hjelp for oss nå mens vi er i Norge, men siden hun studerer i en annen by, vil vi ikke se henne så ofte fra juni av.

Hva vi har gjort og gjør i Norge

Mange tenker kanskje at vi bare har ferie her i Norge, men det stemmer ikke. Vi har faktisk hatt en ganske full timeplan og gjort en hel del. Blant annet må vi også følge opp arbeidet i Thailand, selv om vi er her. I Norge har vi fått besøkt familie og venner, og vi har vært innom både Ungdom i Oppdrags senter på Grimerud og Skjærgårdsheimen i Kristiansand.

Snart reiser vi også til et senter i Sogndal, og søndag 11. mai skal vi til Elvebyen Familiekirke i Drammen.

Vi har hatt en undervisningsdag på Evangeliesenterets bibelskole ved Moss, og jeg ble intervjuet av Visjon Norge en formiddag. I tillegg har vi delt om tjenesten vår i Sentrumskirken i Strømmen, i Svindal (ikke langt fra Moss), og på Oasen i Våle.

Et av høydepunktene våre var å besøke vår utsendermenighet sist søndag – Betania Kristiansand – hvor vi ble varmt tatt imot. Vi delte mye fra tjenesten vår og talte over temaet: Gud utvelger de som ingenting er. Du kan høre talen ved denne linken:  Gud utvelger de som ingen ting er (Spotify link)

Vi trenger ny tomt til tjenesten!

Vi står fortsatt i behov av en ny tomt, da leien der vi er nå har økt med over 42 %, og vi opplever både begrensninger og urettferdige forhold. Vi ber over muligheten til å kjøpe en tomt vi har sett på – ca. 6,4 mål med hus, til en god pris (ca. 800 000 kr) – men det er juridiske og praktiske utfordringer ved kjøp i Thailand.

Samtidig ser vi også på muligheten for å leie et annet sted. Be gjerne sammen med oss om Guds ledelse og visdom til å finne den rette løsningen.

Stå med oss!

Tjenesten og prosjektet vårt drives med enkle midler, men arbeidet vokser stadig, og vi når stadig flere. For å fortsette å utvide og styrke arbeidet, trenger vi flere ressurser.

 Prosjektet (Gode Nyheter For Shanfolket)
Vi ønsker å finne en ny tomt, enten for leie eller eventuelt kjøp, og for å få til dette trenger vi flere faste givere. Vi trenger midler til å dekke leie og andre utgifter. For øyeblikket har vi kun fire faste givere til selve tjenesten, Gode Nyheter For Shanfolket. Vi oppfordrer deg til å vurdere å støtte vår tjeneste.

Hvis du er medlem eller leder i en menighet, vil jeg oppmuntre deg til å vurdere å støtte vårt misjonsarbeid blant de unådde og marginaliserte folkeslagene fra Myanmar. Vi er også åpne for forslag og ideer til hvordan vi kan samle inn midler for å styrke og utvide prosjektet.Ta gjerne kontakt med oss!

Du kan bruke følgende konto for gaver:
Prosjektet: Gode nyheter for shanfolket
Gaver til prosjektet som støtte til skolen, leie av tomt, transport, lokale stab etc.

  • Kontonr.: 1813 68 67241
  • Vipps: 770203

Se også følgende link:
– Søtt prosjektet vårt (Gode Nyheter For Shanfolket)

En prestasjon av vår tjeneste

BØNNEEMNER

  • Be for den unge jenta som fikk et barn på grunn av overgrep
  • Be for alle de vi disippelgjør og spesielt for de som fremdeles sliter med alkohol og narkotika.
  • Be for leie eller eventuelt kjøp av en ny tomt for tjenesten
  • Be for beskyttelse over tjenesten og prosjektet vårt, spesielt for lørdagsskolen.
  • Be for flere faste givere til prosjektet!
  • Be for Myanmar!

Gud velsigne deg!
Gode nyheter for shanfolket teamet

Ta gjerne kontakt med oss: